Kapittel 5: Lyd

> Lyd bør kun brukes i sammenhenger der hvor brukeren forventer lyd, for eksempel animasjon, video og dataspill.
> Hvis flere forskjellige lyder kombineres, må de ikke kollidere.
> I alle sammenhenger hvor lyd eller musikk brukes, burde brukeren ha muligheten til å slå av eller regulere lyden.

> Lyd er trykkbølger som brer seg i et stoff, vanligvis luft.

* Analogt: Lydbølgene lager mekaniske spor i f.eks. en grammofonplate eller lager variasjoner i magnetfelt på et kassettbånd.

* Digitalt: I lyd-CD'er, mp3-spillere og pc'er. For å lagre lyden digitalt må trykkbølgene konverteres til tall. Dette skjer ved at vi måler bølgehøyden på lyden regelmessig og lagrer verdiene som en serie med tall.

> Musikk på en vanlig lyd'CD er målt 44 100 ganger i sekundet, der hver måling er et tall på 16 bits. Kombinerer vi målingsfrekvensen og antall bit, får vi en bitrate. Dette tallet beskriver hvor mye data lyden inneholder per tidsenhet.

Med lyd i stereo, to kanaler, får vi en bitrate på:

44 100 Hz * 16 bit * 2= 1411 kbit/s

Har vi en låt som varer 3 minutter, får vi en filstørrelse på
3 * 60s * 1411 kbit/s = 31 MB

> Bitraten er avhengig av filformat og om formatet bruker ødeleggende komprimering.

Lydkvaliteten burde være tilpasset innhold og medier.


FILFORMATER

MP3
God lyd i forhold til filstørrelsen. Lansert rundt 1995. Ble svært populær ettersom det ble praktisk mulig å overføre lyd med god kvalitet på internett.

AAC/MP4
Skal gi bedre lyd enn MP3 men likevel minre filer. MP4 har funksjoner for kopibeskyttelse (DRM). Begge mest brukt av Apple i IPod og Itunes.

Vorbis
Også kalt OggVorbis. Ment som en forbedring av MP3-formatet. Åpen kildekode. Ingen patentbeskyttelse, altså kan det brukes gratis i komersiell sammengenheng.

WMA
Microsofts alternativ til MP3. Svært populært, skal gi bedre lyd enn MP3. Støtte for kopibeskyttelse (DRM).

WAV og AIFF
Bruker ikke ødeleggende komprimering. Utviklet av Microsoft/IBM og Apple.

MIDI
En måte å overføre informasjon på mellom digitale musikkinstrumenter og lagrer ikke lyden i seg selv. I stedet lagres data slik at lydkortet i datamaskinen kan spille ulike toner og stemmer. Svært små i filstørrelse i forhold til vanlige lydfiler. Avhengig av kvaliteten på lydkortet. Kan gjerne bli litt syntetisk og "data-aktig".


SPILLE INN LYD

> Pass på å bruke utstyr (mikrofon, lydkort) som gir god eller akseptabel lydkvalitet.
> Dårlig lyd kan være vanskelig å rette opp i etterkant.
> Et utsagn som er brukt innen kringkasting, er at "god lyd kan redde et dårlig bilde, mens et godt bilde aldri kan redde dårlig lyd".