> Lyd bør kun brukes i sammenhenger der hvor brukeren forventer lyd, for eksempel animasjon, video og dataspill.
> Hvis flere forskjellige lyder kombineres, må de ikke kollidere.
> I alle sammenhenger hvor lyd eller musikk brukes, burde brukeren ha muligheten til å slå av eller regulere lyden.
> Lyd er trykkbølger som brer seg i et stoff, vanligvis luft.
* Analogt: Lydbølgene lager mekaniske spor i f.eks. en grammofonplate eller lager variasjoner i magnetfelt på et kassettbånd.
* Digitalt: I lyd-CD'er, mp3-spillere og pc'er. For å lagre lyden digitalt må trykkbølgene konverteres til tall. Dette skjer ved at vi måler bølgehøyden på lyden regelmessig og lagrer verdiene som en serie med tall.
> Musikk på en vanlig lyd'CD er målt 44 100 ganger i sekundet, der hver måling er et tall på 16 bits. Kombinerer vi målingsfrekvensen og antall bit, får vi en bitrate. Dette tallet beskriver hvor mye data lyden inneholder per tidsenhet.
Med lyd i stereo, to kanaler, får vi en bitrate på:
44 100 Hz * 16 bit * 2= 1411 kbit/s
Har vi en låt som varer 3 minutter, får vi en filstørrelse på
3 * 60s * 1411 kbit/s = 31 MB
> Bitraten er avhengig av filformat og om formatet bruker ødeleggende komprimering.
Lydkvaliteten burde være tilpasset innhold og medier.
FILFORMATER
MP3
God lyd i forhold til filstørrelsen. Lansert rundt 1995. Ble svært populær ettersom det ble praktisk mulig å overføre lyd med god kvalitet på internett.
AAC/MP4
Skal gi bedre lyd enn MP3 men likevel minre filer. MP4 har funksjoner for kopibeskyttelse (DRM). Begge mest brukt av Apple i IPod og Itunes.
Vorbis
Også kalt OggVorbis. Ment som en forbedring av MP3-formatet. Åpen kildekode. Ingen patentbeskyttelse, altså kan det brukes gratis i komersiell sammengenheng.
WMA
Microsofts alternativ til MP3. Svært populært, skal gi bedre lyd enn MP3. Støtte for kopibeskyttelse (DRM).
WAV og AIFF
Bruker ikke ødeleggende komprimering. Utviklet av Microsoft/IBM og Apple.
MIDI
En måte å overføre informasjon på mellom digitale musikkinstrumenter og lagrer ikke lyden i seg selv. I stedet lagres data slik at lydkortet i datamaskinen kan spille ulike toner og stemmer. Svært små i filstørrelse i forhold til vanlige lydfiler. Avhengig av kvaliteten på lydkortet. Kan gjerne bli litt syntetisk og "data-aktig".
SPILLE INN LYD
> Pass på å bruke utstyr (mikrofon, lydkort) som gir god eller akseptabel lydkvalitet.
> Dårlig lyd kan være vanskelig å rette opp i etterkant.
> Et utsagn som er brukt innen kringkasting, er at "god lyd kan redde et dårlig bilde, mens et godt bilde aldri kan redde dårlig lyd".
tirsdag 29. september 2009
mandag 21. september 2009
fredag 18. september 2009
Kapittel 5: Lyd (oppgaver)
Direkte spørsmål fra kapittel 5.
1. Spm: Nevn eksempler på feilaktig bruk av lyd - for eksempel på websider. Har du selv blitt irritert over lyder når du har surfet på nettet?
1. Svar: Lyd på websider skal alltid være valgfritt. Unødvendig og utidig lyd kan være veldig irriterende. Personlig har jeg opplevd litt av hvert på nettet, og det er ikke alle som vet hva de gjør, rett og slett.
2. Spm: Forklar hvordan lydbølger kan konverteres til digitale data. Hva er det som bestemmer hvor god teknisk kvalitet vi får på dataene?
2. Svar: Lydbølgene konverteres til digitale data ved å konvertere dem til tall. Dette skjer ved at vi måler bølgehøyden på lyden regelmessig og lagrer verdiene som en serie med tall. Den tekniske kvaliteten på lyden er avhengig av hvor ofte vi måler, eller sampler, bølgehøyden, og hvor nøyaktige verdier vi måler, altså antall bits for hver verdi.
3. Spm: Firmaet Lyrikkbrua lager multimedieproduksjoner på CD-ROM. De har bedt deg spille inn opplesningen av et dikt og ønsker at lydkvaliteten skal være "proff". Du har kun anledning til å bruke en billig PC-miskrofon. Sier du ja til jobben?
3. Svar: Hvis resultatet måtte bli "profft" så hadde jeg sagt nei til denne jobben. Hadde vi ikke trengt mer enn en billig PC-mikrofon til slikt hadde vi jo ikke trengt å kjøpe 10 000 kroners mikrofoner og utstyr for å bli profesjonelle musikere.
4. Spm: Du lager et nettsted hvor brukerne kan laste ned lydfiler. Hvilket format bør du velge slik at nedlastningenstiden blir kort, og i tillegg til at flest mulig brukere kan spille den av?
4. Svar: Mp3 er komprimerte lydfiler. Mp3-filer er det mest brukte lydformatet med tanke på nedlastning fordi den tar så liten plass. Derfor kan også de fleste lydavspillere spille av mp3.
1. Spm: Nevn eksempler på feilaktig bruk av lyd - for eksempel på websider. Har du selv blitt irritert over lyder når du har surfet på nettet?
1. Svar: Lyd på websider skal alltid være valgfritt. Unødvendig og utidig lyd kan være veldig irriterende. Personlig har jeg opplevd litt av hvert på nettet, og det er ikke alle som vet hva de gjør, rett og slett.
2. Spm: Forklar hvordan lydbølger kan konverteres til digitale data. Hva er det som bestemmer hvor god teknisk kvalitet vi får på dataene?
2. Svar: Lydbølgene konverteres til digitale data ved å konvertere dem til tall. Dette skjer ved at vi måler bølgehøyden på lyden regelmessig og lagrer verdiene som en serie med tall. Den tekniske kvaliteten på lyden er avhengig av hvor ofte vi måler, eller sampler, bølgehøyden, og hvor nøyaktige verdier vi måler, altså antall bits for hver verdi.
3. Spm: Firmaet Lyrikkbrua lager multimedieproduksjoner på CD-ROM. De har bedt deg spille inn opplesningen av et dikt og ønsker at lydkvaliteten skal være "proff". Du har kun anledning til å bruke en billig PC-miskrofon. Sier du ja til jobben?3. Svar: Hvis resultatet måtte bli "profft" så hadde jeg sagt nei til denne jobben. Hadde vi ikke trengt mer enn en billig PC-mikrofon til slikt hadde vi jo ikke trengt å kjøpe 10 000 kroners mikrofoner og utstyr for å bli profesjonelle musikere.
4. Spm: Du lager et nettsted hvor brukerne kan laste ned lydfiler. Hvilket format bør du velge slik at nedlastningenstiden blir kort, og i tillegg til at flest mulig brukere kan spille den av?
4. Svar: Mp3 er komprimerte lydfiler. Mp3-filer er det mest brukte lydformatet med tanke på nedlastning fordi den tar så liten plass. Derfor kan også de fleste lydavspillere spille av mp3.
tirsdag 15. september 2009
Oppgave # 3, Oppgave # 4
You r hereby bugged... by ~NightWatchSilhouette on deviantART
Oppgaver til kapittel 4: Animasjon.
Jumping football... by ~NightWatchSilhouette on deviantART
Kapittel 4: Animasjon
Når vi lar grafikken får bevegelser, kaller vi det animasjon.
* Animasjon: Består av en serie med stillbilder hvor det neste bildet er litt forskjellig fra det forrige. Når bildene vises raskt etter hverandre, oppfatter vi det som en sammenhengende bevegelse.
* Bildehastighet (framerate): Hvor fort bildene vises.
* Animasjon i multimedieprod. kan brukes i mange sammenhenger:
-> Undervisning, brukerveiledninger osv.
-> Reklame eller for å vekke oppsikt.
-> Underholdning.
-> Brukergrensesnitt: Trykknapper, menyer osv.
Web: 12 bit pr. sek.
Kino: 24 bit pr. sek.
Tv: 25 bit pr. sek.
2 retninger innen tradisjonell animasjon:
-> Tegnefilm: Hvert bilde i animasjonen tegnes. De viktigste bildene blir tegnet av noen få animatører, mens bildene i mellom blir tegnet av assistenttegnere.
De viktigste bildene kalles keyframes eller nøkkelbilder, mens det å tegne bildene i mellom kalles inbetweening eller bare tweening.
-> Stop-motion: Man tar bilder av virkelige objekter, for eksempel dukker, modelleire eller papirfigurer, og flytter og poserer objektene mellom hvert bilde. Her kan vi ikke lage nøkkelbilder eller inetweening. Eks.: Tim Burton.
* Animasjonsprinsipper:
-> Easing: De fleste bevegelser vil akselerere og deakselerere, bortsett fra når noe fast som et gulv eller vegg stopper bevegelsen.
-> Stretch: Vi kan få dynamikk ved å deformere objekter ut fra de kreftene som virker på dem. Dette er en godt brukt teknikk, ikke minst fordi dette kan skape en komisk effekt.
* Formater:
-> GIF: Punktgrafikkformat. Passer kun til enkel grafikk, med sine 256 farger.
-> FLA: Formatet til den originale flash-fila.
-> SWF: Filformatet til flash-animasjoner. God grafisk kvalitet, liten filstørrelse og mulighet for interaktivitet. Grunnen til liten filstørrelse er at animasjonen tar i bruk vektorgrafikk og symboler.
* Animasjon: Består av en serie med stillbilder hvor det neste bildet er litt forskjellig fra det forrige. Når bildene vises raskt etter hverandre, oppfatter vi det som en sammenhengende bevegelse.
* Bildehastighet (framerate): Hvor fort bildene vises.
* Animasjon i multimedieprod. kan brukes i mange sammenhenger:
-> Undervisning, brukerveiledninger osv.
-> Reklame eller for å vekke oppsikt.
-> Underholdning.
-> Brukergrensesnitt: Trykknapper, menyer osv.
Web: 12 bit pr. sek.
Kino: 24 bit pr. sek.
Tv: 25 bit pr. sek.
2 retninger innen tradisjonell animasjon:
-> Tegnefilm: Hvert bilde i animasjonen tegnes. De viktigste bildene blir tegnet av noen få animatører, mens bildene i mellom blir tegnet av assistenttegnere.
De viktigste bildene kalles keyframes eller nøkkelbilder, mens det å tegne bildene i mellom kalles inbetweening eller bare tweening.
-> Stop-motion: Man tar bilder av virkelige objekter, for eksempel dukker, modelleire eller papirfigurer, og flytter og poserer objektene mellom hvert bilde. Her kan vi ikke lage nøkkelbilder eller inetweening. Eks.: Tim Burton.
* Animasjonsprinsipper:
-> Easing: De fleste bevegelser vil akselerere og deakselerere, bortsett fra når noe fast som et gulv eller vegg stopper bevegelsen.
-> Stretch: Vi kan få dynamikk ved å deformere objekter ut fra de kreftene som virker på dem. Dette er en godt brukt teknikk, ikke minst fordi dette kan skape en komisk effekt.
* Formater:
-> GIF: Punktgrafikkformat. Passer kun til enkel grafikk, med sine 256 farger.
-> FLA: Formatet til den originale flash-fila.
-> SWF: Filformatet til flash-animasjoner. God grafisk kvalitet, liten filstørrelse og mulighet for interaktivitet. Grunnen til liten filstørrelse er at animasjonen tar i bruk vektorgrafikk og symboler.
Kapittel 3: Tekst
Å bestemme utseendet på en tekst kalles Typografi.
Tekster har som regel et slikt arrangement:
Overskrift
Ingress
Brødtekst
Skrift kan deles opp i to typer:
* Seriff -> Skrift med såkalt "pynt" i form av små utløpere på over- og undersidene av bokstavene. Dette blir som oftest brukt i brødtekst ettersom skrift med seriffer er lettere og raskere å lese. Eks.: Times, Times New Roman
* Sans seriff -> Enkel skrift uten utløpere. Blir som oftest brukt på OVERSKRIFTER siden denne skrifttypen er vanskeligere å lese og tar lengre tid. Det er det vi vil; at leseren skal dvele ved overskriften. Eks.: Verdana, Arial Narrow
SKRIFTSTØRRELSE
* Størrelsen på tekst måles i punkter (point). Ett punkt er 1/72 av en tomme.
Brødtekst som skal vises på skjermer burde ha en størrelse på 9-13 punkter.
* Linjelengde: Hvor mange tegn vi burde ha pr. linje -> Vanlig: 50-75 tegn.
* Linjeavstand (leading) "[ledding]":
-> Med for tett avstand blir det vanskelig å skille ad linjene.
-> Med linjene for langt fra hverandre kan hver linje gå ut av kontekst og sammenheng.
* Tegneavstand (kerning): Angir avstanden mellom hvert tegn i teksten. Dette er mye brukt i logoer. Eks.: Begravelsesbyråer.
FILFORMATER
.txt:
-> Rene tekstfiler. Dette er tekstfiler uten noen form for formatering; altså inneholder den ingen form for informasjon om skrifttype, justering, størrelse, farge osv.
.RTF
-> Rich Text Format. Inneholder informasjon om formatering.
.HTML
-> Filer som vises i nettleseren som websider. Vises som formatert tekst i mange illustrasjonsprogrammer og tekstbehandlingsprogrammer.
.DOC
-> Formaterbart dokument.
.ODF
-> Open Office. En gratis programvarepakke med flere forskjellige programmer, blant annet tekstbehandling.
Tekster har som regel et slikt arrangement:
Overskrift
Ingress
Brødtekst
Skrift kan deles opp i to typer:
* Seriff -> Skrift med såkalt "pynt" i form av små utløpere på over- og undersidene av bokstavene. Dette blir som oftest brukt i brødtekst ettersom skrift med seriffer er lettere og raskere å lese. Eks.: Times, Times New Roman
* Sans seriff -> Enkel skrift uten utløpere. Blir som oftest brukt på OVERSKRIFTER siden denne skrifttypen er vanskeligere å lese og tar lengre tid. Det er det vi vil; at leseren skal dvele ved overskriften. Eks.: Verdana, Arial Narrow
SKRIFTSTØRRELSE
* Størrelsen på tekst måles i punkter (point). Ett punkt er 1/72 av en tomme.
Brødtekst som skal vises på skjermer burde ha en størrelse på 9-13 punkter.
* Linjelengde: Hvor mange tegn vi burde ha pr. linje -> Vanlig: 50-75 tegn.
* Linjeavstand (leading) "[ledding]":
-> Med for tett avstand blir det vanskelig å skille ad linjene.
-> Med linjene for langt fra hverandre kan hver linje gå ut av kontekst og sammenheng.
* Tegneavstand (kerning): Angir avstanden mellom hvert tegn i teksten. Dette er mye brukt i logoer. Eks.: Begravelsesbyråer.
FILFORMATER
.txt:
-> Rene tekstfiler. Dette er tekstfiler uten noen form for formatering; altså inneholder den ingen form for informasjon om skrifttype, justering, størrelse, farge osv.
.RTF
-> Rich Text Format. Inneholder informasjon om formatering.
.HTML
-> Filer som vises i nettleseren som websider. Vises som formatert tekst i mange illustrasjonsprogrammer og tekstbehandlingsprogrammer.
.DOC
-> Formaterbart dokument.
.ODF
-> Open Office. En gratis programvarepakke med flere forskjellige programmer, blant annet tekstbehandling.
Abonner på:
Innlegg (Atom)